Hva koster et omstartslån?

Det første du må skille mellom, er de to rentetallene. Den nominelle renten er grunnrenten på lånet – tallet som brukes til å regne ut selve rentebeløpet. Men den sier ikke alene hva lånet koster deg, for den tar ikke med gebyrene.

Den effektive renten gjør det. Den samler nominell rente, etableringsgebyr og termingebyrer i ett tall som viser den samlede årlige kostnaden. Det er dette tallet du skal sammenligne mellom tilbud – ikke den nominelle renten alene – og långiveren er etter finansavtaleloven pålagt å opplyse om det. To tilbud med lik nominell rente kan ha ulik effektiv rente hvis gebyrene er ulike, så sammenlign alltid effektiv mot effektiv.

Ved siden av renten kommer det som regel noen gebyrer. De vanligste er et etableringsgebyr når lånet settes opp, og et termingebyr for hver innbetaling gjennom løpetiden. Fordi et omstartslån gis med pant i bolig, kan det også påløpe kostnader knyttet til tinglysing av panteretten.

Det gode er at disse allerede er bakt inn i den effektive renten, som derfor gir det mest komplette bildet. Det er likevel verdt å be långiveren spesifisere hva som inngår, slik at du ser hvor kostnadene ligger. Et lavt rentetall som skjuler høye gebyrer, er ikke rimeligere enn det ser ut som – det er derfor effektiv rente er målestokken.

Her ligger den viktigste fella, og den er lett å gå i. Når et omstartslån markedsføres, er det ofte den lave månedskostnaden som fremheves – for den er umiddelbart forlokkende når økonomien er stram. Men en lavere termin oppnås gjerne ved å forlenge løpetiden, og da betaler du renter over flere år.

Resultatet kan være at totalkostnaden blir høyere, selv om hver enkelt betaling er lettere. Du løser et pustebehov i dag, men betaler mer over tid. Det betyr ikke at en lengre løpetid alltid er feil – noen ganger er en overkommelig termin nettopp det du trenger for å komme deg gjennom en periode. Poenget er at du må se begge tallene: månedsbeløpet forteller om du klarer det nå, mens totalkostnaden forteller hva det faktisk koster deg. Regn på begge før du bestemmer deg, gjerne i kalkulatoren.

Fordi et omstartslån er innrettet mot høyere risiko enn et ordinært boliglån, ligger renten normalt over et vanlig boliglån – men under den usikrede gjelden det skal erstatte. Det er nettopp dette spennet som gjør det verdt å vurdere: du bytter svært dyr forbruksgjeld mot noe rimeligere, uten at det blir like rimelig som et ordinært boliglån.

Har du en betalingsanmerkning eller høy gjeldsgrad, priser långiveren den ekstra risikoen inn, og renten blir høyere enn for en søker med ryddig økonomi. Vil du forstå hvordan pris henger sammen med hvem lånet er for, er det gjennomgått i Omstartslån eller vanlig refinansiering, og hva som kreves for å få de gunstigste vilkårene, i Dette kreves for å få et omstartslån.

Det eneste regnestykket som gir et ærlig svar, sammenligner totalen på dagens gjeld med totalen på ett samlet lån. Sett opp hva den nåværende gjelden koster deg over den tiden du trenger på å nedbetale den – renter og gebyrer inkludert – og still det opp mot totalkostnaden på et omstartslån med den løpetiden du ser for deg.

Faller totalen, og du klarer terminen, kan lånet lønne seg. Faller månedsbeløpet, men totalen stiger fordi løpetiden blir mye lengre, må du veie den lettere hverdagen mot den høyere sluttregningen. Kalkulatoren hjelper deg å sette tall på nettopp dette, med dine egne beløp. Om totalen tilsier at et lån ikke er veien, er gratis gjeldsrådgivning under Gjeldshjelp et bedre neste steg.

Under er korte svar på det folk oftest lurer på om hva et omstartslån koster. De endelige tallene for ditt lån står alltid i tilbudet og låneavtalen fra långiveren.